Om Norsk Fjellsportforum

Norsk Fjellsportforum (NF) er et faglig samarbeidsforum for kursarrangører og organisasjoner med aktiviteter på bre, klatrefjell, bratt vinterfriluftsliv (ski/skred) og førstehjelp for friluftsliv som virkefelt. Medlemmer i Norsk Fjellsportforum er ikke enkeltpersoner, men grupper med vesentlig kompetanse innen fjellsport. Medlemmene består av Den Norske Turistforening (DNT) med alle de lokale fjellsportgruppene i DNT fjellsport, Norges Klatreforbund (NKF) med alle sine klatreklubber, samt andre kursarrangører (som utgjør de arrangørene som ikke er tilknyttet DNT eller NKF), samt andre organisasjoner med betydelig kompetanse innen fjellsport. Styret består av representanter for DNT, NKF og andre kursarrangører.

Norsk Fjellsportforum har utviklet og vedlikeholder Nasjonal standard for instruktører, førere og kursarrangører i fjellsport, med egne utdanningsstiger innen klatring, brevandring, skredopplæring og førstehjelp. NF forvalter i dag et omfattende nasjonalt instruktørregister og en sentralisert godkjenningsordning for instruktører og instruktørkursdeltakere. NF-logoen er et kvalitetsstempel og skal være en forsikring for kunder og kurskandidater om at både arrangøren og de benyttede instruktører og førere er godkjent gjennom Norsk Fjellsportforum.

Forumet skal fremme naturvennlig og sikker ferdsel i tråd med norske friluftslivstradisjoner. Dette vil si at arbeidet med å utvikle instruktør- og kursstandarder handler om å ta vare på det som ligger nedfelt i gode fjellsporttradisjoner i Norge, samt å møte utviklingen åpent og kritisk. Siktemålet er at mangfoldet og den tause kunnskapen ikke går tapt i utviklingen av standarden.

Bakgrunn

Norsk Fjellsportforum ble etablert i 1988 etter et initiativ fra Brekomiteen i Den Norske Turistforening, for å få til et bedre samarbeid mellom de ulike fjellsportmiljøene i Norge. Bakgrunnen for initiativet var en tro på at en samordning av virksomheten i de ulike organisasjonene ville sikre en god kvalitet innenfor kurs og opplæring i fjellsportaktiviteter.

På det tidspunktet hadde grunnleggende opplæring i brevandring og fjellklatring allerede over 30 års tradisjon i Norge. Tradisjonene for instruktørutdanning innen fjellsport var mindre omfattende. Instruktørene ble rekruttert via bekjente og fikk gradvis opparbeidet erfaring i rollen som formidler. Gevinsten ved en slik praksis var rekrutteringen av personer med spesiell tilknytning til kursstedet. De praktiserte lokal etikk, hadde ofte god lokalhistorisk innsikt, detaljert kjennskap til terrenget og oversikt over farbare veier under ulike værforhold i området.

Mye av det som overføres «fra generasjon til generasjon» lar seg ikke så lett nedskrive eller verbalisere. Det overføres og bearbeides ofte over flere år, og elementer av det kan betegnes som «taus kunnskap». Innenfor normen om naturvennlig og sikker ferdsel har det også vært rom for individuelle forskjeller og ulik kurspraksis. Dette mangfoldet har vært en styrke for fjellsportmiljøet i Norge.

Etterhvert som interessen for fjellsport har økt, er det blitt flere kursarrangører med varierende kompetanse og flere – med varierende bakgrunn – som ønsker seg på kurs. Fra flere hold ble det uttrykt et behov for klarere retningslinjer for virksomheten, slik at kvalitet og sikkerhet kunne opprettholdes. Dette har vært det viktigste utgangspunktet for arbeidet i Norsk Fjellsportforum med en nasjonal standard for instruktørkompetanse og kvalifiserende kurs. Bakgrunnen for initiativet i 1988 om å opprette Norsk Fjellsportforum var nettopp en tro på at en samordning av virksomheten i de ulike organisasjonene som drev med instruktørutdanning, kurs- og opplæringsvirksomhet, ville sikre god kvalitet på arrangementene. Dette vil blant annet gi arrangører trygghet for at deres arrangementer og instruktører kvalitetsmessig er gode nok. Det vil også virke forebyggende mot ulykker.